Høsten får meg til å tenke på årstidene, det å bli gammel. Gå inn i livets høst. Det får også meg til å tenke på det å bli gammel.
Jeg kom til å tenke på dette diktet, er ikke November ennå, men passet uansett:
November
November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.
November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.
November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.
Inger Hagerup
Det er mange følelser og tanker i sving hos oss alle fortiden. Kjenner litt ekstra på ensomhet, problemer og på angst.
Vi gjør alle det, derfor kan du trygt ringe meg også for jeg forstår. Det som er forskjellen på meg og en del andre vi prater med i livet er at jeg ser, og jeg kan gi deg noen konkrete ting å jobbe med og tenke på.
Vi har alle våre gaver og ensomme skal vi ikke være og vi skal aldri være redde <3
Klem Kari