Høsten er her og i min verden blir det tid for tente lys tanker, og gode samtaler.

Dette diktet har alltid fulgt meg:

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha heim i mitt hus.

Forfatter: Halldis Moren Vesaas

Jeg som mange andre bor alene og da kan kveldene bli lange. Det hører jeg mange av deres som ringer sier også. Dessuten har dette året vært uendelig langt og fylt av mye frykt!

Vi trenger hverandre <3

Klem Kari