Jeg kom til å tenke på dette i dag da jeg sto opp, det var grått, mørkt og vind. Angst for mørketiden.
Jeg er glad i mørket og liker den hyggen det er på kvelden, men jeg liker ikke det grå lyset som sniker seg inn i sjelen med jevne mellomrom og fyller meg med uro. Kjenner du igjen den følelsen? Jeg tror vi alle har det slik oftere enn vi liker å innrømme?
Det er en del av det å være menneske, uro, angst, sinne, glede, ro, fred, glede og håp. Gode ting og dårlige ting hånd i hånd.
Det vrange er når det mørke kommer og sniker seg inn over alt og en ikke ser at det er lys noe sted. Det finnes stjerner der ute i mørket, det er lys! MEN det er så vanskelig å se lyset.
Julepynt i butikker og stearinlys i alles vinduer. Allerede juletanker? Hva skal jeg gjøre denne julen? Hvem skal jeg feire med og hva med penger og jobben?
Høstklær og strikkajakker og folk ser glade ut, men ikke du?
Du er IKKE alene – jeg vet at det blir bedre dager og ting blir bra. Kanskje ikke på en, to, tre – men endringer blir det <3
Kari