Jeg tenker ofte på de jeg har pratet med lenge etter at samtalen er over, det er mennesker som går inn i min sjel også. Det er ofte en ting jeg sitter igjen med og det er spørsmålet om kjærlighet er å ofre seg?
Vi spådamer, medium og hekser får mange spørsmål og alle er like viktige som den som spør, men noen ganger er svarene vi gir absolutt det siste folk vil høre.
Jeg og mange med meg mener at en uansett skal si det som er sannheten, alle har en fri vilje til å velge sin vei i livet.
De samtalene som gjør vondt er når en person ofte er i et forhold som aldri kommer til å ende bra. Oftest er det kvinner som sitter der med en mann som kan være vanskelig eller som de ikke passer sammen med, men for alt på denne jord vil de ikke gå fra den andre eller gi opp å få han tilbake.
Det kan jeg skjønne om det er håp og et forhold som får en til å vokse og bli hel, men når det er et forhold der du hele tiden må viske ut deg selv og spille en annen en den du innerst inne er, da blir det feil.
Jeg vet livet er vanskelig, men skal en ofre seg selv for å være i et forhold som til slutt ikke blir bra uansett hva en gjør?
Jeg mener alle fortjener sannheten og et godt liv der de kan være seg selv på godt og vondt.
Jannike