Alf Prøysen er vel en del av oss alle i Norge på en eller annen måte og på denne tiden av året så kommer Julekveldsvisa snikende inn i tankene mine og jeg tar meg selv i å gå å nynne den.
Julekveldsvisa
Nå har vi vaske golvet
Og vi har børi ved
Og vi har sett opp fugleband
Og vi har pynte tre
Nå sett vi oss å kvile
Og puste på ei stund
I mens je vugger vogna så bror din får en blundDra krakken bortåt glaset
Så sett vi øss og ser
Og prøv og finne leia der julestjerne er
Den blankeste ta alle
Hu er så klar og stor
Du ser a over taket der a jordmor Matja borHu er så snill den stjerna
Hu blunke kann du sjå
Og nå skal je fortjela så du kan høre på
Den fyrste gång hu skinte
Så laga hu ei bru
Imilla seg og himmel’n og ei krybbe og ei kuI krybba låg ei liten gutt
Så rein og blid og go’
Og mor hass dreiv og stelte’n og far hass stod og lo
Og gjetergutta der omkring
Dem kute tel og frå
Og bar med seg små lamonger som gutten skull få sjåJa tel og med tre vise menn
Dom rei i fleire da’r
Og ingen visste vegen og itte hen det bar
Men stjerna synte leia på himmelkvelven blå
Så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjåJa det det var fyrste gongen som julestjerna brann
Og sea har a brønni i alle verdens land
Og såmmå å som hende er stjerna like stor
Du ser a over taket der a Jordmor Matja bor.
Det er den “romantiske” tanken om jul, alt som skal være så mykt, vakkert og fylt av familieglede.
Det er mange av oss som ikke har barn eller nær familie. Vi er mange som er ensomme i juletiden også.
Jeg vet jeg kan være det!
Da jeg er glad jeg har dere og vi prater, jeg får høre om DITT liv og du gir meg perspektiver på livet og jeg gir deg svar og råd.
DET kaller jeg den største gaven ved å være medial!
Tusen klemmer fra meg til deg!