Vi liker alle en god spøkelseshistorie. Det er klart når det skjer at en virkelig ser eller kjenner av et spøkelse eller en ånd kan det virke skremmende. Derfor er jeg her for å hjelpe deg når du trenger noen å prate med.
Denne historien rørte noe i meg, har du også hørt den før?
“Det underlige lyset på Skjomneset“:
En kveld høsten 2006 syklet en ung gutt som het Sture, langs en tørr asfaltert sykkelsti. Han kom fra Håvik, et tettsted i Narvik kommune, og var på tur for å besøke kompisen sin som bodde ute på Skjomneset. Med seg hadde han et tungt lass, hovedsakelig datautstyr. Mora hans hadde bedt han om å ta med seg mobilen i tilfelle det var noe nytt om hans syke bestemor som var på sykehuset.
På det viset kunne mora ringe sønnen og plukke han opp dersom de måtte dit. Sture måtte smile for seg selv til tross for den triste familiesituasjonen: Hvor godt kjente mora egentlig til han og den moderne tid?
Hvordan kunne hun tro at han ville fare noen steder uten å ta med seg sin mobil? Akkurat i det Sture var på vei å gå ut døra, fikk mora beskjed om at bestemora hadde kviknet noe til. Det var nyheter som gledet barnebarnet.
Det var et godt stykke å sykle til kompisen, men Sture nøt å sykle i den klare høstlufta, og spesielt nå når det var så fint måneskinn. Han kjente seg glad i hele seg og tråkket av gårde med den største letthet. Han så fram til å treffe kompisen og til et døgnvill lan der de koblet opp pc, PlayStation osv.
Da Sture rundet svingen, like ved inngangen til den isolerte Håvikdalen, skjedde det en overraskende forvandling. Det var som om noe mørkt la seg over han og etter hvert trengte inn i han.
På et forunderlig vis ble det engasjementet han hadde borte. Det han så fram til, føltes med ett uten mening og verdi. Han klarte ikke lenger å få brukt muskulaturen på en slik måte at kraften gikk rett i pedalene når han tråkket. Han stoppet sykkelen.
Han måtte bare ta en pause. Da han så seg rundt, fikk han øye på et stort lys cirka hundre og femti ovenfor veien der han stod. Det kom tilsynelatende ingen steder i fra og falt mot bakken i stor fart – og ble borte. Sture skvatt til, men selv om han ble litt engstelig, tok nysgjerrigheten overhånd.
Han la sykkelen i fra seg og sprang bort til det stedet der han anslo at lyset hadde falt. Men der var det ingenting å se. Gresset var kaldt og tørt. Ingen svimerker noen steder. Plutselig følte han seg redd og be-gynte å kaldsvette. Han hoppet opp på sykkelen sin og syklet av sted som en galning. På rekordtid var han hos kompisen sin.
Akkurat da Sture skulle til å banke på ytterdøra til kompisen sin, ringte mobilen hans. Gutten kjente på seg at denne samtalen ble å være av det alvorlige slaget. Han tok opp mobilen og la den inn til øret sitt. Det var mora som ringte. Det var dårlige nyheter. Bestemora hadde bare kort tid igjen å leve.
En uke senere døde bestemora hans av kreft. Samme dag syklet Sture for-bi Håvikdalen. Da han passerte stedet der han hadde sett det underlige ly-set, følte han at det bar på en gåte han mest sannsynlig aldri ville få svar på.
Sagnet «Det underlige lyset på Skjomneset» er hentet fra sagnboka «Glø-dende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014
Denne historien måtte jeg dele, den minner meg veldig om ting jeg selv har opplevd. Det er jo ikke alltid overnaturlige eller spøkelsesting er i “gamledager” det skjer hele tiden blandt oss. Jeg mistet mannen min for ett år siden og det har skjedd at det har kommet tapt anrop fra hans mobil. Første gangen ble jeg redd, men etterpå har det vært en trøst i det.
Har noe slikt skjedd med deg?
Har du opplevd noe overnaturlig eller paranormalt?
Klem Jannike
