Dette er en vakker tid for mange og det er en vanskelig tid for andre. Sommer og sol er fint, men kan være for varmt. Når mange nå er i karantene på grunn av corona så kan dette bli harde dager.
Jeg snakket med en eldre nabo i dag, hun sto ute på verandaen og som en skal i disse coronatider så holder en avstand. Hun sa noe jeg ikke får ut av hodet.
“Jeg føler meg så uendelig ensom og sliten. Jeg er i risikogruppen når det gjelder corona og jeg tåler ikke varmen heller!”
Det er fint med sol når en kan ta på seg skoene og gå ut, dra til et avsidesliggende tjern og bade. Tenker på alle som sitter inne i varmen og ikke kan ta seg ut enten pga av corona eller helt andre ting.

Denne tiden av året er vakker, men for mange er den vond også. Det å ikke ha noen å prate med og sitte alene dag ut og dag inn. Jeg prøver å være flink og ta en telefon til de jeg er glad i og kjenner. Eller en slår av en prat med naboen over verandakanten. Det er bare at det ikke alltid er nok.

Det er også en del som ringer til meg her også som virkelig har det hardt nå på sommeren. Det er ingen planer som venter og det føles som en står fast med alt. Folk mister jobbene sine og ting er vanskelig på grunn av pandemien. Det er da slike hekser som meg er bra å ha, en kan få opp øynene for det som ligger og venter der framme.
Det kan være jobb, flytting, kjærlighet eller rett og slett et HÅP om at noe blir endret og noe blir bra.
Jeg kan ikke trylle, men jeg har gaven det er å “se” eller det noen kaller synsk. Det å kunne få prikkene til å lage et mønster og finne svar og at det er NOE som blir bra uansett hvor svart det kan virke nå.
Ta vare på deg selv i varmen og ta opp telefonen og ring noen du ikke har pratet med på lenge, si hei – det kan være nok for at det kan gjøre en stor forskjell i noens liv. Litt glede, det er ikke så mye som skal til!

Klem Kari