Hva er viktig i ditt liv?

Jeg har tenkt mye på hva som er viktig i mitt liv. Klart familie, jobb, bøker, venner, dyrene og alt det som gjør meg lykkelig er viktig. MEN det aller viktigste når alt kommer til alt er å være et medmenneske.

Jeg liker å være et medmenneske, ikke bare fordi jeg er synsk og spådame, men fordi jeg tror at godhet gjør noe med en, ikke bare med den ENE en hjelper, men også at det føres videre. Er jeg god mot en person så vil den føre det videre til en ny person som igjen fører det videre.

Det er mitt ønske og min visjon – at mennesker gir godhet videre. Jeg snakker ikke om penger, men det å gjøre noe for et annet menneske. Si jeg tilbyr meg å vaske huset til en stresset mor. Hun igjen hjelper kanskje en venninne med å rydde barnerom eller garderober. Den personen hjelper kanskje sønnens venn med hjemmelekser.

Jeg tror godhet kan gis videre.

Har du tanker om det?

Del gjerne med deg i kommentarfeltet!

Klem Jannike

Når livet kommer med vonde ting

Jeg er akkurat som andre mennesker selv om jeg er medial, heks, troll, synsk eller hva du måtte kalle meg. Jeg opplever sorger og gleder i livet akkurat som deg.

Jeg har mistet mange av de jeg elsker her på jorden og har i perioder følt at alt håp forsvinner og mørket, sorgen og fortvilelsen er igjen.

Jeg tror på et liv etter døden og jeg jeg tror på et liv når vi lever.

Min mor har fått kreft og for meg ble det er sjokk. Mamma, mamma, mamma – hun skal leve evig. Jeg forstår at hun ikke skal det, jeg ikke skal det og du ikke skal det.

Jeg må ærlig innrømme jeg har ringt andre mediale denne perioden da det er vanskelig å se sitt eget og skille fakta fra angst og fortvilelse.

Da er det godt å få medial veiledning fra mennesker som ser, føler og er.

De gjør for meg det jeg gjør for deg – SER, hjelper, støtter og healer slik at jeg får styrke til å stå i stormen.

Du vet jeg er her for deg når du trenger meg!

Sammen er vi sterke, mye mye sterkere enn vi tror vi er <3

Klem Jannike.

En spennende overnaturlig historie

Vi liker alle en spennende historie og kjenne at det er noe mer mellom himmel og jord. Jeg vet av erfaring at det er det, og da jeg kom over denne historien måtte jeg bare dele den med deg.

Det handler om en tur i 1970 som Nils og hans sønn og svigerdatter var med på. Det hadde seg at de hadde vært i Bodø med flyttelasset til den eldste dattera til Nils. De var på tur nordover igjen og bestemte seg for å stoppe i Råndalen, like sør for Narvik. De fant seg en rasteplass langs en avstikkervei, en kort avvikelse fra den veien de fulgte. Der lå også en elv med mange kulper og fiskemuligheter. Området var meget idyllisk. Ved denne elva stod det også ei litt eldre hytte som var omgitt av syrinbusker, men som så ubebodd ut. Fra hytta gikk det en sti ned mot elva.

Da de hadde slått opp teltet for natta, oppdaget de at de ikke var de eneste som hadde gjort det i området. Litt lengre borte og nærmere elva var det et lite, grønt telt, og på utsiden av det stod det ei fiskestang, i tillegg til at det hang babyklær på tørk på ei snor. Fra det grønne teltet kunne man høre lyden av babygråt. De var så trette etter mange timer i bilen, at da de la seg i teltet, sovnet de nesten med det samme.

I fem tiden om morgenen våknet Nils opp. Da han ikke fikk sove mer, bestemte han seg for å hente vann i elva slik at han fikk kokt kaffe. Han tok kjelen med seg og gikk ut av teltet. Da han stakk hodet ut, så han en hvit skikkelse som kom vandrende fra hytta og gikk nedover stien mot elva. Nils ble straks nysgjerrig på hvem dette kunne være siden det tross alt var tidlig på morgenen, og hytta så ubebodd ut, så han bestemte seg for å følge etter. Da skikkelsen kom til elvebredden, vasset han ut i elva. Gikk lenger og lenger ut helt til bare hodet syntes. Fortsatte videre og forsvant ned i elva rett foran øynene på Nils. Nå var ikke Nils noen lettskremt mann, Han stakk kjelen ned i elva og fylte den med vann og tuslet tilbake til teltet og kokte kaffe som planlagt.

Da sønnen og svigerdattera våknet senere på morgenen, la de merke til at Nils oppførte seg litt rart uten at de kunne peke på noe spesielt, og de tenkte ikke mer over det. Snart pakket de sammen teltet sitt, og før de reiste videre mot hjembygda, hørte de på ny barnegråt fra det lille, grønne teltet. De kikket bort på det, men de så ikke en levende sjel.

Da de var vel framme i Manndalen i Kåfjord kommune, fortalte Nils om den hvite skikkelsen han hadde sett. Sønnen og svigerdattera ble straks bekymret og ille til mote, da deres første tanke gikk til barnet i det grønne teltet ved siden av. Kunne denne hvite skikkelsen ha varslet om at den lille som gråt, var alene i teltet?

Da de ved en senere anledning kjørte forbi samme sted, og skulle slå opp telt der, var det satt opp en bom ved avstikkerveien.

Sagnet «Hva er det med Råndalen?» er hentet fra sagnboka «Glødende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014

Har du opplevd noe skremmende eller spennende hjemme eller andre steder? Jeg har hatt mange opplevelser og jeg kommer til å skrive om de fremover, jeg hørte denne historien for lenge siden og ville dele den. Jeg husker første gangen jeg så et spøkelse, det var i gangen på setra hos en nabo. Jeg var liten kanskje fire, fem år og det sto en dame der og jeg trodde hun var levende. Men da jeg kom bort til henne forsvant hun i løse lufta, det skremte meg den gangen, men ettersom årene gikk så ble jeg vant til å se ånder og jeg er ikke redd lenger. Hva syns du om historien og har du sett spøkelser eller ånder?

Jeg er her om du har lyst til å prate om spøkelser eller overnaturlige og naturlige ting som kjærlighet, økonomi og fremtiden.

Klem Jannike

Natur og kultur

Spøkelser

Vi liker alle en god spøkelseshistorie. Det er klart når det skjer at en virkelig ser eller kjenner av et spøkelse eller en ånd kan det virke skremmende. Derfor er jeg her for å hjelpe deg når du trenger noen å prate med.

Denne historien rørte noe i meg, har du også hørt den før?

“Det underlige lyset på Skjomneset“:

En kveld høsten 2006 syklet en ung gutt som het Sture, langs en tørr asfaltert sykkelsti. Han kom fra Håvik, et tettsted i Narvik kommune, og var på tur for å besøke kompisen sin som bodde ute på Skjomneset. Med seg hadde han et tungt lass, hovedsakelig datautstyr. Mora hans hadde bedt han om å ta med seg mobilen i tilfelle det var noe nytt om hans syke bestemor som var på sykehuset.

På det viset kunne mora ringe sønnen og plukke han opp dersom de måtte dit. Sture måtte smile for seg selv til tross for den triste familiesituasjonen: Hvor godt kjente mora egentlig til han og den moderne tid?

Hvordan kunne hun tro at han ville fare noen steder uten å ta med seg sin mobil? Akkurat i det Sture var på vei å gå ut døra, fikk mora beskjed om at bestemora hadde kviknet noe til. Det var nyheter som gledet barnebarnet.

Det var et godt stykke å sykle til kompisen, men Sture nøt å sykle i den klare høstlufta, og spesielt nå når det var så fint måneskinn. Han kjente seg glad i hele seg og tråkket av gårde med den største letthet. Han så fram til å treffe kompisen og til et døgnvill lan der de koblet opp pc, PlayStation osv.

Da Sture rundet svingen, like ved inngangen til den isolerte Håvikdalen, skjedde det en overraskende forvandling. Det var som om noe mørkt la seg over han og etter hvert trengte inn i han.

På et forunderlig vis ble det engasjementet han hadde borte. Det han så fram til, føltes med ett uten mening og verdi. Han klarte ikke lenger å få brukt muskulaturen på en slik måte at kraften gikk rett i pedalene når han tråkket. Han stoppet sykkelen.

Han måtte bare ta en pause. Da han så seg rundt, fikk han øye på et stort lys cirka hundre og femti ovenfor veien der han stod. Det kom tilsynelatende ingen steder i fra og falt mot bakken i stor fart – og ble borte. Sture skvatt til, men selv om han ble litt engstelig, tok nysgjerrigheten overhånd.

Han la sykkelen i fra seg og sprang bort til det stedet der han anslo at lyset hadde falt. Men der var det ingenting å se. Gresset var kaldt og tørt. Ingen svimerker noen steder. Plutselig følte han seg redd og be-gynte å kaldsvette. Han hoppet opp på sykkelen sin og syklet av sted som en galning. På rekordtid var han hos kompisen sin.

Akkurat da Sture skulle til å banke på ytterdøra til kompisen sin, ringte mobilen hans. Gutten kjente på seg at denne samtalen ble å være av det alvorlige slaget. Han tok opp mobilen og la den inn til øret sitt. Det var mora som ringte. Det var dårlige nyheter. Bestemora hadde bare kort tid igjen å leve.

En uke senere døde bestemora hans av kreft. Samme dag syklet Sture for-bi Håvikdalen. Da han passerte stedet der han hadde sett det underlige ly-set, følte han at det bar på en gåte han mest sannsynlig aldri ville få svar på.

Sagnet «Det underlige lyset på Skjomneset» er hentet fra sagnboka «Glø-dende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014

Denne historien måtte jeg dele, den minner meg veldig om ting jeg selv har opplevd. Det er jo ikke alltid overnaturlige eller spøkelsesting er i “gamledager” det skjer hele tiden blandt oss. Jeg mistet mannen min for ett år siden og det har skjedd at det har kommet tapt anrop fra hans mobil. Første gangen ble jeg redd, men etterpå har det vært en trøst i det.

Har noe slikt skjedd med deg?

Har du opplevd noe overnaturlig eller paranormalt?

Klem Jannike

Amazon.com: Scary Ghost Fake Call Prank for ( Fake Ghost Texting) - Freaky  Joke Phone Call ID from Ghosts - Horror Ghost Fake Call Simulator: Appstore  for Android

Hva er en spådame og jobber vi likt?

I dag hadde jeg en spennende samtale med en kunde om dette. Noen spådamer, medium osv liker tarotkort, pendler, krystaller, teller lys og har ritualer. Noen slike som meg – vi bare SER, så jeg kan sitte på gulvet og tegne og du ringer og jeg SER det som du vil vite.

Vi kom inn på dette fordi kunden syns jeg svarte så fort og uten å se på noe eller tenke, jeg bare viste.

Jeg har tarotkort, engelekort og alt mulig, men jeg bruker det IKKE om du ikke virkelig ønsker det 🙂 Derfor jeg vil vite hva DU ønsker deg ut av spådommen.

Jeg tenkte. – hva mener hun? Jeg begynte å tenke på hvordan jeg jobber. Jo, jeg elsker levende lys over hele huset, stein, tre og alt mulig – men som synsk så er jeg jo bare meg enten jeg sitter på kontoret, i stua eller hva jeg enn gjør. Når du ringer og jeg kobler meg på deg så SER JEG. Det er som en film i hodet.

Så jeg er lei meg men jeg må avlive myten om ZELDA … jeg er ikke den typiske spådama med lys og kjærlighet, men jeg kan fortelle deg svarene uten og noen ganger er jeg redd du kanskje får litt mer direkte svar enn du forventer.

Jeg er MEG slik jeg er privat også, synsk er ikke som å studere til lærer eller noe annet yrke, det er den du ER, personen du er – JEG er 🙂

Det finnes måter å bli bedre, se mer, høre mer og kjenne mer – og vet du,

Jeg kan lære deg noen triks og øvelser som gjør at DU åpner dine mediale dører 🙂

Jeg sier ikke at den ene formen er rett og en andre er feil. Men jeg vil at du som er min kunde skal vite vi er alle ulike og vi har våre gaver.

Klem i natten fra Jannike som bare MÅTTE få sagt dette 🙂

Kari blir til Jannike!

Som dere vet har jeg jobbet under navnet Kari 666 på disse sidene. Jeg har nå bestemt meg for å bruke mitt riktige bilde og nr 566.

Hvorfor dette blir gjort? Grunnen er veldig enkel. DU skal prate med MEG og kunne se bildene av meg, vite at det meg du prater med og ikke et bilde som ikke er ekte og ikke den virkelige meg

SÅ her er jeg:

https://www.xn--sptjenester24-qfb.no/vare-klarsynte/jannike-566/

Jannike, Drømmetydning, Klarsynte, Spåtjenester, Eksperthjelp, Medium, klarsynte, klarsynt

Og for at du skal vite dette er MEG – då legger jeg ved et par bilder til her:

Da har du meg i bilder og du ser det er meg, dette føles faktisk GODT. Nå kan jeg være meg selv på ALLE måter.

Jeg håper du stoler på meg fortsatt og at du vet at det er MEG du prater med selv om det var “Kari” du pratet med før.

Jeg gleder meg veldig til at du ringer igjen og nå vet du hvordan jeg virkelig ser ut og at jeg er et troll, medium, klarsynt, synsk menneske som du faktisk allerede kjenner 🙂

Klemmer fra

Jannike

Ring meg – Du finner meg på alle disse sidene, velg den som er i det landet du er:  

www.spålive.se

www.spålive.no

www.synskonline.se

www.synskonline.no

www.synskonline.dk

www.spådom24.se

www.spåtjenester24.no

www.clairvoyant24.dk

www.spåland.se

www.spåland.no

Som du ser er jeg på mange sider og land. Du går inn på sidene for å finne telefonnummer og informasjon om priser.

Vi har alltid gode tilbud til nye kunder, så gå inn  å les litt!

NYT FØRJULSTIDEN OG JULEN


Nyt julen? Ja, sier du kanskje nå. Det er jo det vi gjør med å handle julegaver, se julefilmer, vaske hus, lage mat, krangle om hvem som skal komme på julemiddag og hva vi skal spise. DET er kos det! Eller…

Local 'Sleeping Santa' photo going viral on Facebook | KBOI

Har du det bra selv? Det er vel det første jeg ville spørre deg om! Fordi mange stresser seg syke og glemmer å ta vare på seg selv. Jeg håper du tar deg tid til å nyte. Ikke stress.

Jo, jeg som menneske, spådame, heks, medium og hva du enn måtte kalle meg forstår juletradisjoner. Forskjellen er kanskje at jeg ikke syns det er så viktig å følge boka.

Jeg syns folk skal få gjøre det de har lyst til!! Gi pokker i hva svigermor og Tanke Tullemor mener, eller hva “alle andre” forventer!

Se deg rundt – kanskje er det noen som kunne trengt et smil og noen å snakke med.

Gi en gave til noen som ikke har så mye som deg selv.

Legg fra deg telefon og vær tilstede. Nyt julen der du er.

Julen er en tid til å nyte det å være sammen med de en elsker, det er ikke prisen på gavene som er viktig.

DET er den viktigste gaven av lærdom du kan gi dine barn til jul!

Det er kanskje den beste gaven du kan gi deg selv også!

Klem fra meg til deg <3

Julekveldsvisa

Alf Prøysen er vel en del av oss alle i Norge på en eller annen måte og på denne tiden av året så kommer Julekveldsvisa snikende inn i tankene mine og jeg tar meg selv i å gå å nynne den.

SingSang - 24. desember Til toner av "Julekveldsvisa"... | Facebook

Julekveldsvisa

Nå har vi vaske golvet
Og vi har børi ved
Og vi har sett opp fugleband
Og vi har pynte tre
Nå sett vi oss å kvile
Og puste på ei stund
I mens je vugger vogna så bror din får en blundDra krakken bortåt glaset
Så sett vi øss og ser
Og prøv og finne leia der julestjerne er
Den blankeste ta alle
Hu er så klar og stor
Du ser a over taket der a jordmor Matja borHu er så snill den stjerna
Hu blunke kann du sjå
Og nå skal je fortjela så du kan høre på
Den fyrste gång hu skinte
Så laga hu ei bru
Imilla seg og himmel’n og ei krybbe og ei kuI krybba låg ei liten gutt
Så rein og blid og go’
Og mor hass dreiv og stelte’n og far hass stod og lo
Og gjetergutta der omkring
Dem kute tel og frå
Og bar med seg små lamonger som gutten skull få sjåJa tel og med tre vise menn
Dom rei i fleire da’r
Og ingen visste vegen og itte hen det bar
Men stjerna synte leia på himmelkvelven blå
Så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjåJa det det var fyrste gongen som julestjerna brann
Og sea har a brønni i alle verdens land
Og såmmå å som hende er stjerna like stor
Du ser a over taket der a Jordmor Matja bor.

Det er den “romantiske” tanken om jul, alt som skal være så mykt, vakkert og fylt av familieglede.

Det er mange av oss som ikke har barn eller nær familie. Vi er mange som er ensomme i juletiden også.

Jeg vet jeg kan være det!

Da jeg er glad jeg har dere og vi prater, jeg får høre om DITT liv og du gir meg perspektiver på livet og jeg gir deg svar og råd.

DET kaller jeg den største gaven ved å være medial!

Tusen klemmer fra meg til deg!

Englekort

Alle vi mediale og mange andre er glad i kort, englekortene fasinerer meg ikke bare fordi de ser fine ut og gir budskap, men bildene. De kan jeg drømme meg bort i.

Kortet du ser her er over 90 år. Det ble sendt som julekort i 1915.  Den gangen var det ikke bare nissen som kom med gaver. Her blir gavene fraktet av en engel. Er ikke det en fasinerende tanke?

Tenk på hvordan tradisjonene har forandret seg siste årene. Det er alltid noe nytt. Derfor jeg er så opptatt av tradisjoner, at en holder på gamle og tar til seg nye når man finner noe som passer inn i livet.

Hvordan er det med deg? Tror du på engler eller er du i julenisseland også?

Jeg liker å tro på begge deler 🙂

image1-18

Klem Kari og husk jeg er her for deg 🙂

Den første julen etter et dødsfall er verst

Julemåneden, for mange er det en tid forbundet med glede. Hver dag dør mennesker og sorgen ligger som et teppe over mange. Julen er et stort rent mareritt for mange, alle minner, tanker og alle som er lykkelige.

Den første julen etter et dødsfall er verst. Tradisjoner blir revet i stykker, og nye må etableres. Det knyttes sterke forventninger til julen, og det er en tid som kan bli ekstra tung når én er borte.

Barn som skal feire sin første jul uten mamma, pappa eller et søsken. Det er ikke lett. Det viktigste er å prate om det som skjer, planlegge dag for dag og ha en åpen dialog.

Det er lov å være sint, lei seg og rett og slett kanskje lag nye tradisjoner.

Det gjør vondt i kropp og sjel når en sørger.

De som sitter alene og ikke har barn må også lage sine nye tradisjoner og finne en måte å overleve denne tiden på.

Alkohol er noe som en også bør tenke på. Når en ikke har det bra psykisk og sørger så skal en IKKE drikke. Det forsterker følelser. Telefonene til BRIS raser i taket hver jul og midt i en sorg er det ikke det barn trenger.

Ikke den som sitter alene heller.

Venner av sørgende trenger imidlertid ikke være forsiktige.

eg hører at mange velmenende sier «bare ring hvis du trenger noe», men det er bedre å være konkret.

Kan du tenke deg å komme til oss på grøt lille julaften? Bare si nei om du ikke har lyst. Skal jeg ta med barna på skitur i romjulen?

For en som sørger kan det være vanskelig både å strukturere tiden, og å be om noe.

Det aller viktigste er at DU ikke tar deg nær av at noen ikke orker kontakt eller vil være sammen med noen.

PRAT!

Det er også en av grunnene til at vi som er medium, spådamer og medmennesker jobber i julen, det å prate med noen som ikke kjenner en kan ofte gjøre at ting er lettere. En behøver ikke være redd for å si for mye eller si noe som sårer.

Jeg kommer til å være her for deg!

Klem Kari

Juletre signert Kjell Erik Killi-Olsen | Stiftelsen Lillehammer museum