Løgn er kanskje det som sårer oss alle mest. Særlig når det er noen vi er glad i.
Løgneres hjerne arbeider under høytrykk, og det kan man utnytte. Få dem til fortelle historien sin baklengs, still uventede spørsmål, eller få dem til å spille djevelens advokat.
Tre gode råd:
Få folk til å fortelle historien sin baklengs. Vi husker ekstra detaljer hvis vi snakker sant, mens løgnere som regel gjenforteller den samme historien baklengs.
Still folk uventede spørsmål. Det er vanskeligere å avsløre en løgner som har forberedt seg godt. Uventede spørsmål får løgneren ut på glattisen.
La folk spille djevelens advokat. Det er vanskelig å argumentere mot sine sanne holdninger og få det til å se ut som en løgn.
Intense blikk:
Mange har en tendens til å stirre veldig intenst på deg når de skal virke overbevisende.
Det gjelder spesielt de som før eksperimentene har fortalt at de er spesielt flinke til å lyve. De ser ofte veldig intenst på meg, trolig fordi de vil fremstå som troverdige og fordi de vil holde øye med om jeg kjøper historien.
Hvis du henter kunnskapen om å avsløre løgner fra amerikanske filmer og serier, vil det nok være like effektivt å slå mynt og kron. Det hersker nemlig en utbredt forestilling om at kroppen vår avslører om vi lyver. Hvis folk ser vekk eller har nervøse bevegelser, skal det være et tegn på løgn.
Men kroppen vår er slett ikke noe pålitelig barometer for løgn. Det viser forskning fra University of Portsmouth i England.
Fysiske tegn på løgn er nemlig veldig svake og upålitelige, og forskernes eksperimenter viser at politifolk som ser etter tegn på nervøs atferd, faktisk er dårligere til å avsløre løgnere enn de som lytter mer til ordene.
I USA ser man ofte etter nervøs atferd, men det finnes ikke empirisk bevis for at det virker, forklarer Samantha Mann fra University of Portsmouth.
Undertrykker den nervøse atferden
Vi undertrykker nervøs atferd når vi lyver.
De fleste løgnerne vil være nervøse for å bli oppdaget, og det vil teoretisk resultere i den atferden som de fleste forbinder med løgn, for eksempel at man stammer, tar pauser eller ikke ser andre i øyene.
Men nettopp derfor undertrykker vi denne atferden – bevisst eller ubevisst.
De fleste tror de har mer av disse nervøse bevegelsene når de lyver. Men det viser det seg at antallet nervøse bevegelser faktisk går ned.
Det skyldes blant annet at det krever mye tankekraft å lyve, og derfor har vi en tendens til å bruke mindre energi på kroppsspråket. Resultatet er at den nervøse atferden faktisk blir undertrykket. Folk har faktisk en tendens til å sitte mer stille når de lyver, men det er heller ikke noe pålitelig tegn.
Forskerne har også undersøkt om løgnere ser mer vekk, men var heller ikke tilfellet.
Må fortelle historien baklengs
Etter mange års forskning har forskerne fra Portsmouth derfor stort sett sluttet å undersøke fysiske tegn på løgn. Men de har funnet ut at man kan utnytte det at hjernene våre må arbeide hardt når vi lyver.
Når du lyver må du tenke over det den andre personen vet fra før, hvordan man holder seg til løgnen og unngår å avsløre litt av sannheten. Samtidig må man holde øye med om personen kjøper løgnen. Det innebærer at hjernene våre arbeider for fullt.
Derfor kan løgnere havne på glattisen hvis de får noe ekstra å tenke over.
Vi har for eksempel bedt folk om å fortelle historien sin baklengs. Vi er vant til å huske og fortelle ting i den rekkefølgen de har skjedd, og normalt vil vi endre litt på historien når vi forteller den baklengs. Blant annet vil vi huske litt andre detaljer.
Løgnere har jo ikke opplevd det de forteller, og derfor har de ikke intuitivt noen nye detaljer de kan legge til. Det innebærer at løgnere ofte bare gjentar den første fortellingen.
Still uventede spørsmål
Løgnere blir generelt mer overbevisende når de har forberedt seg, og det er også veldig utbredt blant folk som skal fortelle noe usant.
Forskernes eksperimenter viser at man bør stille uventede spørsmål som de antakelig ikke har forberedt seg på.
– Hvis de for eksempel forteller at de har vært på en restaurant, så kan man for eksempel spørre dem om dette stedet: Satt du langt fra døren? Hva kunne du se fra der du satt? Hvor lang tid tok det før bestillingen kom?
La folk spille djevelens advokat
Det er utviklet et “verktøy” som kan avsløre om folk har de holdningene som de hevder å ha. Det baserer seg på forestillingen om å spille djevelens advokat, hvor man med vilje inntar det motsatte synspunktet.
Hvis du har å gjøre med en påstått abortmotstander, så kan man få vedkommende til å isteden argumentere for retten til abort.
Hvis vedkommende faktisk er en abortmotstander, vil han eller hun virkelig måtte tenke seg om.
Pass på underlighetsfaktoren
Mange av teknikkene kunne brukes av vanlige mennesker, ikke bare proffe avhørseksperter som står ansikt til ansikt med potensielle terrorister.
Den største utfordringen er nok at de vil virke litt underlige. Det er mulig du kan få det flettet naturlig inn hvis du er veldig sosialt intelligent. Men de fleste vil nok synes det er merkelig hvis noen ber dem fortelle en historie baklengs. Til gjengjeld tror jeg man kan bruke uventede spørsmål, så lenge det ikke virker helt malplassert.
Det gjør VONDT når en tror noen lyver. Dette er noe jeg kan hjelpe deg med å finne ut av.
Ring meg eller skriv til meg, jeg er her for deg – MED SANNHETEN!
Heller sannhet og den gjør vondt, så heller det enn en løgn!
Klem Kari
Referanser:
Aldert Vrij m.fl.:Deception Traits in Psychological Interviewing,Journal of Police and Criminal Psychology. (DOI:10.1007/s11896-013-9125-y).
Samantha Mann m.fl.:Windows to the Soul? Deliberate Eye Contact as a Cue to Deceit, Journal of Nonverbal Behavior 2012. (DOI:10.1007/s10919-012-0132-y).
Aldert Vrij m. fl.:Increasing cognitive load to facilitate lie detection: The benefit of recalling an event in reverse order,Law and Human Behavior 2008
Aldert Vrij m. fl.:Outsmarting the Liars: The Benefit of Asking Unanticipated Questions, Law and Human Behavior 2009.
Sharon Leala m.fl.:Detecting true and false opinions: The Devil’s Advocate approach as a lie detection aid. Acta Psychologica 2010
