Vi liker alle en spennende historie og kjenne at det er noe mer mellom himmel og jord. Jeg vet av erfaring at det er det, og da jeg kom over denne historien måtte jeg bare dele den med deg.
Det handler om en tur i 1970 som Nils og hans sønn og svigerdatter var med på. Det hadde seg at de hadde vært i Bodø med flyttelasset til den eldste dattera til Nils. De var på tur nordover igjen og bestemte seg for å stoppe i Råndalen, like sør for Narvik. De fant seg en rasteplass langs en avstikkervei, en kort avvikelse fra den veien de fulgte. Der lå også en elv med mange kulper og fiskemuligheter. Området var meget idyllisk. Ved denne elva stod det også ei litt eldre hytte som var omgitt av syrinbusker, men som så ubebodd ut. Fra hytta gikk det en sti ned mot elva.
Da de hadde slått opp teltet for natta, oppdaget de at de ikke var de eneste som hadde gjort det i området. Litt lengre borte og nærmere elva var det et lite, grønt telt, og på utsiden av det stod det ei fiskestang, i tillegg til at det hang babyklær på tørk på ei snor. Fra det grønne teltet kunne man høre lyden av babygråt. De var så trette etter mange timer i bilen, at da de la seg i teltet, sovnet de nesten med det samme.
I fem tiden om morgenen våknet Nils opp. Da han ikke fikk sove mer, bestemte han seg for å hente vann i elva slik at han fikk kokt kaffe. Han tok kjelen med seg og gikk ut av teltet. Da han stakk hodet ut, så han en hvit skikkelse som kom vandrende fra hytta og gikk nedover stien mot elva. Nils ble straks nysgjerrig på hvem dette kunne være siden det tross alt var tidlig på morgenen, og hytta så ubebodd ut, så han bestemte seg for å følge etter. Da skikkelsen kom til elvebredden, vasset han ut i elva. Gikk lenger og lenger ut helt til bare hodet syntes. Fortsatte videre og forsvant ned i elva rett foran øynene på Nils. Nå var ikke Nils noen lettskremt mann, Han stakk kjelen ned i elva og fylte den med vann og tuslet tilbake til teltet og kokte kaffe som planlagt.
Da sønnen og svigerdattera våknet senere på morgenen, la de merke til at Nils oppførte seg litt rart uten at de kunne peke på noe spesielt, og de tenkte ikke mer over det. Snart pakket de sammen teltet sitt, og før de reiste videre mot hjembygda, hørte de på ny barnegråt fra det lille, grønne teltet. De kikket bort på det, men de så ikke en levende sjel.
Da de var vel framme i Manndalen i Kåfjord kommune, fortalte Nils om den hvite skikkelsen han hadde sett. Sønnen og svigerdattera ble straks bekymret og ille til mote, da deres første tanke gikk til barnet i det grønne teltet ved siden av. Kunne denne hvite skikkelsen ha varslet om at den lille som gråt, var alene i teltet?
Da de ved en senere anledning kjørte forbi samme sted, og skulle slå opp telt der, var det satt opp en bom ved avstikkerveien.
Sagnet «Hva er det med Råndalen?» er hentet fra sagnboka «Glødende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014
Har du opplevd noe skremmende eller spennende hjemme eller andre steder? Jeg har hatt mange opplevelser og jeg kommer til å skrive om de fremover, jeg hørte denne historien for lenge siden og ville dele den. Jeg husker første gangen jeg så et spøkelse, det var i gangen på setra hos en nabo. Jeg var liten kanskje fire, fem år og det sto en dame der og jeg trodde hun var levende. Men da jeg kom bort til henne forsvant hun i løse lufta, det skremte meg den gangen, men ettersom årene gikk så ble jeg vant til å se ånder og jeg er ikke redd lenger. Hva syns du om historien og har du sett spøkelser eller ånder?
Jeg er her om du har lyst til å prate om spøkelser eller overnaturlige og naturlige ting som kjærlighet, økonomi og fremtiden.
Klem Jannike
