Hva hekser og medium gjør på dagene eller hvordan de lever er det nok en del som tenker på. Det er en del som vet vi er som vanlige mennesker, med vanlige liv, hverdager, gleder og sorger.
Eventyr og filmer har formet synet på hvordan folk tror vi hekser, spådamer, medium og synske lever. Svarte hatter, katter og boblende gryter med skumle brygg.
Eller at vi synske kan gå rundt og se folks tanker dagen lang. Jo – det kan vi vel, men en gjør det ikke. Ikke på “den” måten.
Jeg må vel innrømme at jeg har svart katt og jeg liker hatter – men jeg kan love deg at jeg akkurat som andre mennesker, bare at jeg bruker mine gaver og evner mer aktivt enn det mange andre gjør.
Jeg tror det bor en heks i oss alle, og at vi ALLE har gaver som vi ikke bruker.
Neste gang kan vi se litt på DINE mediale gaver, for jeg er SIKKER på at du også har noen <3
Nå er det kanskje litt tidlig å tenke på vår? Det er jo vinterferie, påske og alt det før vi kommer så langt!
Det å gå mot en ny vår er for meg mer enn bare å tenke på selve årstiden utendørs, det går også på det vi har inni oss.
Det gå mot en ny vår er å skape noe nytt, så frø til noe en virkelig ønsker seg og det er tiden for det nå på vinteren.
Disse kalde dagene, tunge tanker og alt det som kanskje holder oss nede enten det er bekymringer for økonomien, jobb, problemer i relasjoner. Det er så mange ting i livet som er vanskelig.
Derfor må vi ha noe å se frem til, selv om vi skal leve i nuet. Det er noe som ofte irriterer meg dette med å leve i nuet. MEN ved å tenke at jeg skal så frøene for det jeg vil ha i livet mitt, drømmene og plante de nå og se mot en ny vår, så betyr ikke det at jeg ikke kan leve i nuet også!
Engler er noe vi ofte prater om både i telefonen og ellers. Mange forbinder engler med Julen og ikke resten av året. For meg har engler alltid vært en del av livet. Engler i snøen og snøengler.
Husker da vi var barn og det kom nysnø så laget vi engler i snøen, snøengler.
Den følelsen av å legge seg ned og lage de fineste englene var alltid kjempegøy og om kvelden så hendte det at vi fikk lov til å sette ut telys som glorier til englene.
Dette var et tips til aktivitet, men også at engler er med oss hele tide. Det er ikke bare julepynt, eller engler i snøen. Engler ellerlysvesen er rundt og med oss hele tiden.
De passer på oss holder sin hånd rundt oss og vi bør bli flinkere til å se etter tegn på engler. Det er som om en får mer kontakt når en er åpen for å se de, at en er åpen betyr ikke at en skal lete etter engler, men være åpen og tro at det finnes noen der ute som passer på oss.
Det å la de være en naturlig del av livet. Det er noe jeg prater mye om med en del av mine kunder. Det er jo slik at vi aldri er alene, vi er alltid passet på.
Jeg gleder meg alltid til helgen, ikke fordi jeg gjør så mye anderledes eller andre ting enn ellers i uken, men jeg tar meg tid til å kose meg. Lese litt, jobbe litt og rett og slett leve.
Jeg har tenkt å være her en del i helgen av den enkle grunn av at jeg kjenner på meg at mange har en tøff periode og trenger litt råd og hjelo.
En spådom om fremtiden er aldri en dum ting. Det gir det svar og det gir deg et mål å jobbe mot. Det er noe vi alle trenger og det er noe som bare blir viktigere og viktigere.
Denne Coronatiden har satt oss på prøve, ikke bare i økonomiske utfordringer, eller at en faktisk må være hjemme. Det gjør noe med oss innvendig. Mange tenker på en ny måte.
Det er der jeg som spådame, tarotlegger, heks og synsk medium kommer innn. Jeg klarer å de inn i den skogen av energier, minner, roller, planer og noen ganger kaoset folk bærer på.
Det er en utrolig god følelse å kunne jelpe mennnesker. Jeg har mange faste klienter som ringer meg og jeg skal innrømme en ting, jeg blir glad i hver eneste en av dere. Dere lar meg se alle de sidene du som mennekse har og jeg kan fort finne ut hvor utfordringen din ligger, hva og hvordan du skal løse det for å får det du drømmer os.
Jeg er akkurat som andre mennesker selv om jeg er medial, heks, troll, synsk eller hva du måtte kalle meg. Jeg opplever sorger og gleder i livet akkurat som deg.
Jeg har mistet mange av de jeg elsker her på jorden og har i perioder følt at alt håp forsvinner og mørket, sorgen og fortvilelsen er igjen.
Jeg tror på et liv etter døden og jeg jeg tror på et liv når vi lever.
Min mor har fått kreft og for meg ble det er sjokk. Mamma, mamma, mamma – hun skal leve evig. Jeg forstår at hun ikke skal det, jeg ikke skal det og du ikke skal det.
Jeg må ærlig innrømme jeg har ringt andre mediale denne perioden da det er vanskelig å se sitt eget og skille fakta fra angst og fortvilelse.
Da er det godt å få medial veiledning fra mennesker som ser, føler og er.
De gjør for meg det jeg gjør for deg – SER, hjelper, støtter og healer slik at jeg får styrke til å stå i stormen.
Du vet jeg er her for deg når du trenger meg!
Sammen er vi sterke, mye mye sterkere enn vi tror vi er <3
Selv om julen er over, så tror jeg det fortsatt finns nisser. Jeg tror på nisser og småfolk. Da jeg er oppvokst på en gård så har fjøsnissen alltid vært en del av livet mitt. Sett de har jeg hele livet, og fortsatt hender det at en ser småfolk og nisser også i skog, hus og hage.
Nissen er en skikkelse som i følge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård.
Fjøsnissen kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt.
Han var omtrent 30 cm lang og hadde stort, hvitt skjegg. Han er kledd for norske forhold. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne nikkers. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue slik de fleste bønder hadde i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader).
Folk på gårdene trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, mente de at han ble usynlig! Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.
Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gradvoden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Fortellinger, julekort og historier fra 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet han til jula, men Nisser og småfolk er der hele tiden året rundt.
Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Folk på gårdene ofret gjerne litt til nissen for at det skulle gå gård og budskap godt i det kommende året. De satte ut mat og øl til nissen som befant seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden. Flere steder var det skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg.
Det fortelles om en bonde i nød og måtte en gang stjele høy fra nabogården. Da han dro ut høyet, så han en grå tuftekall med rød topplue som også dro høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset var mer enn nok for nissen. Men nissen følte seg kritisert og ble sint, og dagen etter var løa til denne bonden tom for høy!
Da forstod han at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården igjen. Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.
Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim uansett årstid.
Det står mye i eventyr og vandre historier om Nisser av ulike slag, så ta en titt på nettet og se om du kjenner deg igjen.
Jeg har en husnisse her og jeg ser han løper rundt i full fart og leker med kattene og hunden, det er trygt på en måte – jeg vet jeg har en venn som passer på mine dyr og huset.
Har du hus eller andre nisser du har sett ?
Jeg tror de er her for å hjelpe oss. Hva tror du ?
Vi liker alle en spennende historie og kjenne at det er noe mer mellom himmel og jord. Jeg vet av erfaring at det er det, og da jeg kom over denne historien måtte jeg bare dele den med deg.
Det handler om en tur i 1970 som Nils og hans sønn og svigerdatter var med på. Det hadde seg at de hadde vært i Bodø med flyttelasset til den eldste dattera til Nils. De var på tur nordover igjen og bestemte seg for å stoppe i Råndalen, like sør for Narvik. De fant seg en rasteplass langs en avstikkervei, en kort avvikelse fra den veien de fulgte. Der lå også en elv med mange kulper og fiskemuligheter. Området var meget idyllisk. Ved denne elva stod det også ei litt eldre hytte som var omgitt av syrinbusker, men som så ubebodd ut. Fra hytta gikk det en sti ned mot elva.
Da de hadde slått opp teltet for natta, oppdaget de at de ikke var de eneste som hadde gjort det i området. Litt lengre borte og nærmere elva var det et lite, grønt telt, og på utsiden av det stod det ei fiskestang, i tillegg til at det hang babyklær på tørk på ei snor. Fra det grønne teltet kunne man høre lyden av babygråt. De var så trette etter mange timer i bilen, at da de la seg i teltet, sovnet de nesten med det samme.
I fem tiden om morgenen våknet Nils opp. Da han ikke fikk sove mer, bestemte han seg for å hente vann i elva slik at han fikk kokt kaffe. Han tok kjelen med seg og gikk ut av teltet. Da han stakk hodet ut, så han en hvit skikkelse som kom vandrende fra hytta og gikk nedover stien mot elva. Nils ble straks nysgjerrig på hvem dette kunne være siden det tross alt var tidlig på morgenen, og hytta så ubebodd ut, så han bestemte seg for å følge etter. Da skikkelsen kom til elvebredden, vasset han ut i elva. Gikk lenger og lenger ut helt til bare hodet syntes. Fortsatte videre og forsvant ned i elva rett foran øynene på Nils. Nå var ikke Nils noen lettskremt mann, Han stakk kjelen ned i elva og fylte den med vann og tuslet tilbake til teltet og kokte kaffe som planlagt.
Da sønnen og svigerdattera våknet senere på morgenen, la de merke til at Nils oppførte seg litt rart uten at de kunne peke på noe spesielt, og de tenkte ikke mer over det. Snart pakket de sammen teltet sitt, og før de reiste videre mot hjembygda, hørte de på ny barnegråt fra det lille, grønne teltet. De kikket bort på det, men de så ikke en levende sjel.
Da de var vel framme i Manndalen i Kåfjord kommune, fortalte Nils om den hvite skikkelsen han hadde sett. Sønnen og svigerdattera ble straks bekymret og ille til mote, da deres første tanke gikk til barnet i det grønne teltet ved siden av. Kunne denne hvite skikkelsen ha varslet om at den lille som gråt, var alene i teltet?
Da de ved en senere anledning kjørte forbi samme sted, og skulle slå opp telt der, var det satt opp en bom ved avstikkerveien.
Sagnet «Hva er det med Råndalen?» er hentet fra sagnboka «Glødende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014
Har du opplevd noe skremmende eller spennende hjemme eller andre steder? Jeg har hatt mange opplevelser og jeg kommer til å skrive om de fremover, jeg hørte denne historien for lenge siden og ville dele den. Jeg husker første gangen jeg så et spøkelse, det var i gangen på setra hos en nabo. Jeg var liten kanskje fire, fem år og det sto en dame der og jeg trodde hun var levende. Men da jeg kom bort til henne forsvant hun i løse lufta, det skremte meg den gangen, men ettersom årene gikk så ble jeg vant til å se ånder og jeg er ikke redd lenger. Hva syns du om historien og har du sett spøkelser eller ånder?
Jeg er her om du har lyst til å prate om spøkelser eller overnaturlige og naturlige ting som kjærlighet, økonomi og fremtiden.
Som spådame ser jeg dette hele tiden både i kort, og i de bildene jeg får til meg. Det er et nytt år i kalenderen, men det nye året har ikke helt startet. Det er mange ting fra 2020 som henger i ennå, så at ting kanskje ikke har vendt til det bedre er normalt.
Vi skal huske at alt bra skjer ikke over natten, vi må tenke, planlegge og følge den veien vi ønsker.
Det jeg mener med det er at livet har mange veier vi kan velge, selv om målet ligger klart foran oss.
Enten det er en ny kjæreste, økonomi, jobb, flytt eller å komme gjennom en vond periode i livet.
Vi vet hva vi vil ha men ofte er det vanskelig å velge veien og ha redskapene en trenger for å nå dit.
Derfor er jeg her og mine kolleger. Vi har gaven det er å kunne hjelpe andre medialt og se ting som kanskje ikke alle kan.
Jeg er her for å hjelpe deg og du skal huske en ting, at uansett hvor mørkt ting ser ut så er det alltid håp, det er alltid lys et sted der fremme selv om det ikke føles slik.
Jeg er her, ring meg om du har lyst på noen klare, direkte og klarsynte svar. Jeg er her for deg!
Da har vi kommet over i det nye året. Vi sitter alle og håper at 2020 skal være i minneboken og vi har et nytt år her med nye og ubrukte dager. Det viktige er å huske at ting ikke forandrer seg selv om datoen gjør det, men det er en perfekt tid å fornye håp, planer og motivasjon. Håp er kanskje det sterkeste en kan børe med seg!
Vi kan alle trenge en spådom, råd, veiledning og medial støtte!
ÅRSSKIFTE
Nå gløtter tiden på timeglasset: – Et sandkorn faller. – Et år forsvinner. Vi står tilbake og raker sammen en liten gravhaug av gamle minner.
Vi raker sammen og ser tilbake. Tilbakeblikket – hvor tungt det veier! Så kaller tiden fra svingen forut, og vi må vandre med hva vi eier.
Jeg kommer til å være her i år også og jeg vet at vi kommer til å prates. Det å finne nye veier, svar og mål er viktig når en går inn i et nytt år, men også en nå måned, en ny uke og en ny dag.
Vi mediale og spådamer ønsker også for det nye året i våre liv, vi har familie og venner som også har slitt med karantene, jobb, familie og alt. Vi er alle mennesker som må holde sammen og vi skal holde sammen og være der for hverandre!
I dag hadde jeg en spennende samtale med en kunde om dette. Noen spådamer, medium osv liker tarotkort, pendler, krystaller, teller lys og har ritualer. Noen slike som meg – vi bare SER, så jeg kan sitte på gulvet og tegne og du ringer og jeg SER det som du vil vite.
Vi kom inn på dette fordi kunden syns jeg svarte så fort og uten å se på noe eller tenke, jeg bare viste.
Jeg har tarotkort, engelekort og alt mulig, men jeg bruker det IKKE om du ikke virkelig ønsker det 🙂 Derfor jeg vil vite hva DU ønsker deg ut av spådommen.
Jeg tenkte. – hva mener hun? Jeg begynte å tenke på hvordan jeg jobber. Jo, jeg elsker levende lys over hele huset, stein, tre og alt mulig – men som synsk så er jeg jo bare meg enten jeg sitter på kontoret, i stua eller hva jeg enn gjør. Når du ringer og jeg kobler meg på deg så SER JEG. Det er som en film i hodet.
Så jeg er lei meg men jeg må avlive myten om ZELDA … jeg er ikke den typiske spådama med lys og kjærlighet, men jeg kan fortelle deg svarene uten og noen ganger er jeg redd du kanskje får litt mer direkte svar enn du forventer.
Jeg er MEG slik jeg er privat også, synsk er ikke som å studere til lærer eller noe annet yrke, det er den du ER, personen du er – JEG er 🙂
Det finnes måter å bli bedre, se mer, høre mer og kjenne mer – og vet du,
Jeg kan lære deg noen triks og øvelser som gjør at DU åpner dine mediale dører 🙂
Jeg sier ikke at den ene formen er rett og en andre er feil. Men jeg vil at du som er min kunde skal vite vi er alle ulike og vi har våre gaver.
Klem i natten fra Jannike som bare MÅTTE få sagt dette 🙂
