Det er ikke mange mennesker som har sett alver, oftest er det hekser, klarsynte og barn. Alvene liker å holde seg borte fra mennesker, de er reserverte og veldig forsiktige.
De få som har møtt alver i skogen har måttet love alvene at de aldri skal fortelle at de har møtt de og at de finnes.
I gamle dager brukte en å si at alvene bor der benneslene vokser og gror. De liker einerbukser. Men du kan ikke se etter de bak og under busker. Det kan de ta som en fornærmelse, om trent som om noen kikker på vinduet hjemme hos deg.
Mange steder bruker en heller å legge gaver til alvene i form av kjøkkenredskap. mat, frukt nøtter eller et vakkert kjede med perler.
Alver og andre småfolk lever i harmoni med naturen rundt seg. De kan bli redde av elektriske ting, høyt og fremmede lyder som mobiler og annen støy. Om du bor i nærheten av et sted der det kan bo småfolk og alver ås skal du tenke på hva du gjør. Ikke kast ut varmt vann, søppel og annet. Pass på at du viser respekt for alt levende enten du ser de eller ikke.
Selv om julen er over, så tror jeg det fortsatt finns nisser. Jeg tror på nisser og småfolk. Da jeg er oppvokst på en gård så har fjøsnissen alltid vært en del av livet mitt. Sett de har jeg hele livet, og fortsatt hender det at en ser småfolk og nisser også i skog, hus og hage.
Nissen er en skikkelse som i følge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård.
Fjøsnissen kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt.
Han var omtrent 30 cm lang og hadde stort, hvitt skjegg. Han er kledd for norske forhold. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne nikkers. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue slik de fleste bønder hadde i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader).
Folk på gårdene trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, mente de at han ble usynlig! Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.
Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gradvoden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Fortellinger, julekort og historier fra 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet han til jula, men Nisser og småfolk er der hele tiden året rundt.
Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Folk på gårdene ofret gjerne litt til nissen for at det skulle gå gård og budskap godt i det kommende året. De satte ut mat og øl til nissen som befant seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden. Flere steder var det skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg.
Det fortelles om en bonde i nød og måtte en gang stjele høy fra nabogården. Da han dro ut høyet, så han en grå tuftekall med rød topplue som også dro høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset var mer enn nok for nissen. Men nissen følte seg kritisert og ble sint, og dagen etter var løa til denne bonden tom for høy!
Da forstod han at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården igjen. Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.
Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim uansett årstid.
Det står mye i eventyr og vandre historier om Nisser av ulike slag, så ta en titt på nettet og se om du kjenner deg igjen.
Jeg har en husnisse her og jeg ser han løper rundt i full fart og leker med kattene og hunden, det er trygt på en måte – jeg vet jeg har en venn som passer på mine dyr og huset.
Har du hus eller andre nisser du har sett ?
Jeg tror de er her for å hjelpe oss. Hva tror du ?
