Snart helg og regner med at du har planer?

Jeg gleder meg alltid til helgen, ikke fordi jeg gjør så mye anderledes eller andre ting enn ellers i uken, men jeg tar meg tid til å kose meg. Lese litt, jobbe litt og rett og slett leve.

Jeg har tenkt å være her en del i helgen av den enkle grunn av at jeg kjenner på meg at mange har en tøff periode og trenger litt råd og hjelo.

En spådom om fremtiden er aldri en dum ting. Det gir det svar og det gir deg et mål å jobbe mot. Det er noe vi alle trenger og det er noe som bare blir viktigere og viktigere.

Denne Coronatiden har satt oss på prøve, ikke bare i økonomiske utfordringer, eller at en faktisk må være hjemme. Det gjør noe med oss innvendig. Mange tenker på en ny måte.

Det er der jeg som spådame, tarotlegger, heks og synsk medium kommer innn. Jeg klarer å de inn i den skogen av energier, minner, roller, planer og noen ganger kaoset folk bærer på.

Det er en utrolig god følelse å kunne jelpe mennnesker. Jeg har mange faste klienter som ringer meg og jeg skal innrømme en ting, jeg blir glad i hver eneste en av dere. Dere lar meg se alle de sidene du som mennekse har og jeg kan fort finne ut hvor utfordringen din ligger, hva og hvordan du skal løse det for å får det du drømmer os.

Vi snakkes og nyt helgen så lenge kjære du <3

Klem Jannike

What do you have planed for the weekend? Let us know! #FindYourBliss # Blissful #Hammocklove #Hammocking #RelaxingLikeAPro | Resa, Sommar

Hva er viktig i ditt liv?

Jeg har tenkt mye på hva som er viktig i mitt liv. Klart familie, jobb, bøker, venner, dyrene og alt det som gjør meg lykkelig er viktig. MEN det aller viktigste når alt kommer til alt er å være et medmenneske.

Jeg liker å være et medmenneske, ikke bare fordi jeg er synsk og spådame, men fordi jeg tror at godhet gjør noe med en, ikke bare med den ENE en hjelper, men også at det føres videre. Er jeg god mot en person så vil den føre det videre til en ny person som igjen fører det videre.

Det er mitt ønske og min visjon – at mennesker gir godhet videre. Jeg snakker ikke om penger, men det å gjøre noe for et annet menneske. Si jeg tilbyr meg å vaske huset til en stresset mor. Hun igjen hjelper kanskje en venninne med å rydde barnerom eller garderober. Den personen hjelper kanskje sønnens venn med hjemmelekser.

Jeg tror godhet kan gis videre.

Har du tanker om det?

Del gjerne med deg i kommentarfeltet!

Klem Jannike

Fjøsnissen

Selv om julen er over, så tror jeg det fortsatt finns nisser. Jeg tror på nisser og småfolk. Da jeg er oppvokst på en gård så har fjøsnissen alltid vært en del av livet mitt. Sett de har jeg hele livet, og fortsatt hender det at en ser småfolk og nisser også i skog, hus og hage.

Nissen er en skikkelse som i følge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård. 

Fjøsnissen kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. 

Han var omtrent 30 cm lang og hadde stort, hvitt skjegg. Han er kledd for norske forhold. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne nikkers. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue slik de fleste bønder hadde i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader). 

Folk på gårdene trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, mente de at han ble usynlig! Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.


Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gradvoden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Fortellinger, julekort og historier fra 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet han til jula, men Nisser og småfolk er der hele tiden året rundt.

Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Folk på gårdene ofret gjerne litt til nissen for at det skulle gå gård og budskap godt i det kommende året. De satte ut mat og øl til nissen som befant seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden. Flere steder var det skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. 


Det fortelles om en bonde i nød og måtte en gang stjele høy fra nabogården. Da han dro ut høyet, så han en grå tuftekall med rød topplue som også dro høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset var mer enn nok for nissen. Men nissen følte seg kritisert og ble sint, og dagen etter var løa til denne bonden tom for høy!

Da forstod han at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården igjen.
Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.

Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim uansett årstid.

Det står mye i eventyr og vandre historier om Nisser av ulike slag, så ta en titt på nettet og se om du kjenner deg igjen.

Jeg har en husnisse her og jeg ser han løper rundt i full fart og leker med kattene og hunden, det er trygt på en måte – jeg vet jeg har en venn som passer på mine dyr og huset.

Har du hus eller andre nisser du har sett ?

Jeg tror de er her for å hjelpe oss. Hva tror du ?

Tror du på nisser og småfolk?

Klem Jannike

nisse – Store norske leksikon

En spennende overnaturlig historie

Vi liker alle en spennende historie og kjenne at det er noe mer mellom himmel og jord. Jeg vet av erfaring at det er det, og da jeg kom over denne historien måtte jeg bare dele den med deg.

Det handler om en tur i 1970 som Nils og hans sønn og svigerdatter var med på. Det hadde seg at de hadde vært i Bodø med flyttelasset til den eldste dattera til Nils. De var på tur nordover igjen og bestemte seg for å stoppe i Råndalen, like sør for Narvik. De fant seg en rasteplass langs en avstikkervei, en kort avvikelse fra den veien de fulgte. Der lå også en elv med mange kulper og fiskemuligheter. Området var meget idyllisk. Ved denne elva stod det også ei litt eldre hytte som var omgitt av syrinbusker, men som så ubebodd ut. Fra hytta gikk det en sti ned mot elva.

Da de hadde slått opp teltet for natta, oppdaget de at de ikke var de eneste som hadde gjort det i området. Litt lengre borte og nærmere elva var det et lite, grønt telt, og på utsiden av det stod det ei fiskestang, i tillegg til at det hang babyklær på tørk på ei snor. Fra det grønne teltet kunne man høre lyden av babygråt. De var så trette etter mange timer i bilen, at da de la seg i teltet, sovnet de nesten med det samme.

I fem tiden om morgenen våknet Nils opp. Da han ikke fikk sove mer, bestemte han seg for å hente vann i elva slik at han fikk kokt kaffe. Han tok kjelen med seg og gikk ut av teltet. Da han stakk hodet ut, så han en hvit skikkelse som kom vandrende fra hytta og gikk nedover stien mot elva. Nils ble straks nysgjerrig på hvem dette kunne være siden det tross alt var tidlig på morgenen, og hytta så ubebodd ut, så han bestemte seg for å følge etter. Da skikkelsen kom til elvebredden, vasset han ut i elva. Gikk lenger og lenger ut helt til bare hodet syntes. Fortsatte videre og forsvant ned i elva rett foran øynene på Nils. Nå var ikke Nils noen lettskremt mann, Han stakk kjelen ned i elva og fylte den med vann og tuslet tilbake til teltet og kokte kaffe som planlagt.

Da sønnen og svigerdattera våknet senere på morgenen, la de merke til at Nils oppførte seg litt rart uten at de kunne peke på noe spesielt, og de tenkte ikke mer over det. Snart pakket de sammen teltet sitt, og før de reiste videre mot hjembygda, hørte de på ny barnegråt fra det lille, grønne teltet. De kikket bort på det, men de så ikke en levende sjel.

Da de var vel framme i Manndalen i Kåfjord kommune, fortalte Nils om den hvite skikkelsen han hadde sett. Sønnen og svigerdattera ble straks bekymret og ille til mote, da deres første tanke gikk til barnet i det grønne teltet ved siden av. Kunne denne hvite skikkelsen ha varslet om at den lille som gråt, var alene i teltet?

Da de ved en senere anledning kjørte forbi samme sted, og skulle slå opp telt der, var det satt opp en bom ved avstikkerveien.

Sagnet «Hva er det med Råndalen?» er hentet fra sagnboka «Glødende mørketidsland» av Roald Larsen. Arktisk Forlag 2014

Har du opplevd noe skremmende eller spennende hjemme eller andre steder? Jeg har hatt mange opplevelser og jeg kommer til å skrive om de fremover, jeg hørte denne historien for lenge siden og ville dele den. Jeg husker første gangen jeg så et spøkelse, det var i gangen på setra hos en nabo. Jeg var liten kanskje fire, fem år og det sto en dame der og jeg trodde hun var levende. Men da jeg kom bort til henne forsvant hun i løse lufta, det skremte meg den gangen, men ettersom årene gikk så ble jeg vant til å se ånder og jeg er ikke redd lenger. Hva syns du om historien og har du sett spøkelser eller ånder?

Jeg er her om du har lyst til å prate om spøkelser eller overnaturlige og naturlige ting som kjærlighet, økonomi og fremtiden.

Klem Jannike

Natur og kultur